Om

Jeg har lang erfaring innen helsevesenet, og ser behovet for å kunne snakke om vanskelig tema som omhandler døden, eksistensielle kriser og forsoning.

Bakgrunn

Jeg har jobbet mange år i helsevesenet med både voksne og barn som har tunge psykiske lidelser, hvor noen har ønsket å avslutte livet. Jeg har også møtt mange mennesker med alvorlige sykdommer. Noen har opplevd tap på grunn av sykdom, men også grunnet emosjonelle vansker, som kan være alt fra å ikke oppleve en mening med tilværelsen, til å miste seg selv, eller bære på en følelse av tomhet og skam.

Mange har fortalt om store eksistensielle og åndelige kriser og beskrevet en opplevelse av å ikke komme seg videre, de lever i fortiden.

Jeg har også jobbet med mennesker med avhengighetslidelser som har slitt med rusmisbruk, hvor jeg hadde ansvaret for den legemiddelassisterte behandlingen.

Jeg har hatt pårørendegrupper der familien har fått et tilbud hvor de kan komme å prate om det som er vondt og vanskelig i forhold til å være pårørende til den som lider. Her fikk jeg sett et stort behov og så hvor mange som kjemper som pårørende. Når et medlem i familien lider, lider oftest hele familien. Mange pårørende opplever i dag å stå alene. De føler seg ofte maktesløse på sidelinjen uten å kunne bistå slik de ønsker eller oppleve at de blir forstått.

Utdanning

Jeg er utdannet sykepleier med en mastergrad innen psykisk helsearbeid.
Jeg har også en bachelor i psykologi.

Jeg har to videreutdannelser på til sammen 4 år:
2 år med psykososialt arbeid med barn og ungdom og 2 år med habilitering og rehabiliteringstjenesten.

Jeg har en 2 åring utdannelse i psykoterapi ved psykoselidelser.

Jeg er sertifisert dialektisk (kognitiv) atferds terapeut (DBT).

Jeg har også utdannelse i traumeterapi (EMDR) og har drevet med traumeterapi, utredning og behandling  de siste årene innenfor spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom.

Videre har jeg tatt en utdannelse innen sjelesorg. Det var da jeg oppdaget lengselen min etter å kunne nå mennesker på dypet, ved å kunne ta i bruk min tro og kunne dele det håpet vi har som har kristne.

Erfaring

Jeg har erfaring fra en kreftavdeling der jeg virkelig så behovet for å kunne snakke om vanskelig tema som døden, eksistensielle kriser, forsoning etc. Jeg har også jobbet som behandler, hvor vi tilhørte ulike team i spesialisthelsetjenesten og sett mange av de samme behovene der. I traumeteamet ved ABUP fikk jeg oppleve at mennesker ofte leter etter mening med tilværelsen og hjelp til å komme seg videre etter vanskelige og traumatiske forhold. I DBT-teamet jobbet  jeg med mennesker som selvskadet seg  og ytret et sterkt ønske om å avslutte livet. Ved avdeling for rus og avhengighetslidelser fikk jeg se avmakten og fortvilelsen av å bli uglesett av samfunnet, og ikke nå opp til andres krav. Mange beskrev en opplevelse av å kjenne seg verdiløse og mangle verdighet.

Uansett hvor jeg har jobbet dukker de samme spørsmålene opp:
Hva er meningen med livet mitt?  Hvordan kan jeg tilgi ? Går det an å kjenne sjelefred? Hvordan kan jeg bli kvitt skammen? Hvordan kan jeg elske meg selv? Hvordan kan jeg forsone meg med de traumene jeg har opplevd og klare å leve videre? Hvordan kan jag bli kvitt den altoppslukende tomheten som spiser meg opp innvendig? Hvordan kan noen elske en som meg?